Tanker om forskning og reiseliv, opplevelser og kultur

USUS har siden oppstarten av klyngen hatt et sterkt fokus på forskning og innovasjon. Samtidig viser tallene at både reiseliv og kultur er blant de sektorene som henter ut minst fra Norges Forskningsråds investeringer i og for norske bedrifter, og det har vært slik over lengre tid. Nå har vi to personer fra reiseliv og kultur på Sørlandet plassert i sentrale styreverv i Norges Forskningsråd - hva er deres tanker om forskning og vår bransje etter noen måneder på innsiden?
Illustrasjonsbilde forskning og reiseliv Bildet er fra da statsråd Jan Tore Sanner ville lære mer om BIA-prosjektet INSITE. Foto: Inge Dalen

Kirsti Mathiesen Hjemdahl, tidligere forskingsleder i NORCE og USUS, nå daglig leder i stiftelsen Cultiva, er valgt inn i Forskningsrådet hovedstyre for 2019-2022 og Elisabeth Drange Tønnessen, innsikts- og analyseansvarlig i Dyreparken, er valgt inn i porteføljestyret for industri og tjenestenæring.  

  1. Hva tenker du er den viktigste utfordringen vi står overfor som næring i dag og fremover?

    Kirsti: Evne å ta i bruk hurtigvoksende og komplekse teknologiske utviklinger.
    Elisabeth: Økt verdiskapning og en mer lønnsom drift gjennom hele året, utnytte ledig kapasitet og utvide sesongene.

  2. På hvilken måte kan Forskningsrådet stimulere til å løse disse utfordringene?

    Kirsti: Utvikle relevante satsinger for tjenesteinnovasjon og forretningsutvikling, spesielt i forhold til digitale transformasjoner, og følge opp med tilstrekkelig risikovillighet og langsiktig investeringskraft.

  3. Reiseliv og kultur har vært kraftig underrepresentert i Norges Forskningsråds tildelinger av midler sammenlignet med andre næringer. Hva kan grunnene til dette være og hvordan jobbes det nå for å rette på dette?

    Elisabeth: Det er en sammenheng av flere ting. Mangel på kjennskap og kunnskap i reiselivsnæringen om mulighetene og virkemiddelapparatet for FoU. Det er lite tradisjon for forskning i reiselivet, og historisk sett har det i større grad blitt forsket PÅ oss enn MED oss, som har ført til at forskernes interesser har vært drivende for forskningen. Det er viktig at reiselivsnæringen er i førersetet, og at man opplever at forskningen gir verdi som kan tas i bruk i praksis. Det er nok en opplevelse av at de problemstillingene og utfordringene vi står ovenfor i reiselivet ikke passer helt inn i det man tenker som tradisjonell forskning, og en usikkerhet på hva som kan «kvalifiseres» som forskning. Vi skal ikke utvikle et produkt fra a til å, og hos oss er det gjestene som i står grad er vår «lab». Samtidig er ressurser en utfordring, reiselivsbedriftene har ikke egne FoU-avdelinger og kompetanse og krav til egeninnsats kan oppleves som en barriere, og prosessene kan oppleves som krevende.

    Man trenger et bedre samarbeid mellom organisasjonene og Forskningsrådet, og samtidig sikre at virkemidlene er relevant også for reiselivsnæringen. Reiselivsbedriftene må være i førersetet for å sikre at forskningen er relevant og nyttig for dem. Samarbeid i klynger og på tvers av næringen rundt forskningsprosjekter kan også bidra til at flere bedrifter får dratt nytte av de mulighetene som finnes der ute.

  4. Dersom en bedrift går med en ide om et prosjekt, hva gjør man for å finne ut hvor man kan søke midler og hvordan?

    Kirsti: Ta en avsjekk med USUS! De kan være en sparringspartner både i forhold til ideen din og hjelpe deg videre i riktig retning når du skal søke støtte.
    De har også laget en oversikt over en del relevante støtteordninger for bedrifter i våre næringer.