5 takeaways fra Techpoint konferansen 2021

Vår første masterstudent i praksis fra Universitetet i Agder, Sebastian Rønningen, deltok sammen med oss på Techpoint. Her er hans viktigste takeaways fra konferansen.
Melissa Mulholland - Crayon

Årets techpoint konferanse har vært et fantastisk tverfagligmøtepunkt for ulike næringslivaktører med dyktige foredragsholdere fra inn og utland som alle brenner for sitt fagfelt. Felles for ekspertpanelet som alle har ulik næringslivsbakgrunn og posisjon var en klar formening om at digitaliseringen er nødt til å ses på i sammenheng med en bærekraftig tilnærming. Dette innebærer at man er nødt til å tenke bærekraftig i alle ledd av organisasjonen, satse på mangfold og samt at vi kun er på toppen av isfjellet av utviklingen i digitaliseringen. Dette er tematikken som var gjennomgående hos alle foredragsholdere, og selve essensen under Techpoint 2021. Det var også, helt som forventet mye fokus på koronapandemiens innvirkning på bedriftsnivå med anekdoter sett i retrospekt av disse to årene i pandemi, og hva man kan ta med seg videre på den andre siden. Her kommer 5 takeaways fra årets takepoint!

1. Bærekraft i alle ledd

Det har vært mye fokus de siste årene på bærekraft, og for reiselivsnæringen spesielt med den nasjonale reiselivstrategien som har som formål å; sikre en helhetlig nasjonal miljøforsvarlig industri innen 2030. For at dette er gjennomførbart i praksis må man diskutere bærekraft, utover det man vanligvis måler det etter: miljø og klimaavtrykk.  Det ligger et sosialt ansvar når man snakker om bærekraft. Hvis man for eksempel benytter lokal arbeidskraft, vil det både minke utslipp med hensyn til porto, men i en større sammenheng vil lokal arbeidskraft livnære lokale samfunn og gi lokal sysselsetting. Myndighetsnivået er også nødt til å være med fra starten av for at prosjektet er gjennomførbare.  Det er derfor essensielt at bedriftene selv formidler viktigheten av en bærekraftig helhetlig tilnærming. En bærekraftig helhetlig tilnærming forutsetter også i stor grad digital modenhet som ressurs til den praktiske gjennomføringsevnen av prosjektene.

2. Mennesket i sentrum

Det digitaliserte, skiftet er som mange eksperter, spår kun har i startfasen. Dette innebærer at det høy sannsynlighet komme flere digitale plattformer. større næringslivsorgan vil bli helelektroniske og AI (artificial intelligence) kommer til å bli mer synlig i næringslivet i alle sektorer. I et sånt skifte er det vesentlig å ha menneskene bak tallene i bakhodet. Menneskene som fortsatt er i felten, bak skjermene og at disse menneskene ikke blir mistet som et resultat av det digitale skiftete. Bedriftene må huske at det er en fin balanse mellom omsetning, teknologisk innovasjon og menneskelig kontakt – da alt dette er avhengig av hverandre i en større helhet. Balansen bør ligge i skjæringspunktet av tallmessige variabler, i konteksten av menneskelige behov.

3. Lær av hverandre

En tematikk som var gjennomgående, som utelukkende positivt under konferansen var tverrfaglighet. Viktigheten av mangfoldighet ble godt diskutert både internt og eksternt.
I dag er det mange grundere og aktører med stor grad av spisskompetanse,
dette innebærer også en økt grad av spesialisering med bedrifter med tydelige nisjer. Dermed kan man i dag enkelt gå påtvers av industrier og næringer og få tips av de som kan bedre, dette kan på sikt skape innovasjon da ulike bedrifter i stor grad kan utfylle hverandres behov. Dette krever dog en velvilje fra organisasjonens side til å dele prosesserer og strategier – en åpenhetskultur. Vi tenker bedre sammen, og til ettertanke så er dette grunnen til at vi i dag har en koronavaksine. Vi hadde forskere verden over som var villig til å dele egne observasjoner, for de så nytteeffekten av dette i en større helhet utenfor «oss» som bedrift, men som «vi» som samfunn.

4. Økt mangfold styrker

En av de største trendene vi har i dag er bevisstgjøring rundt mangfold. Dette er et behov vi som samfunn har etterspurt, og nå er det også behov å virkelig ta tak i dette på bedriftsnivå. Dages mangfolds problematikk innebære for eksempel en ujevn kjønnsfordeling av toppledere samt skeivfordeling i andelen representerte kvinner og mennesker med ulik etnisk bakgrunn i bedriftskontekst. Bedrifter i dag må sette denne problematikken på dagsorden dersom de ønsker å være aktuelle for fremtiden. Dette kan oppnås ved å kartlegge data basert på demografi.  Dette verktøyet er både hensiktsmessig i selve bekjempelsen mangfolds problematikken, men også i det å endre demografien på sikt, ettersom at endring krever innsikt. Det er også et viktig å tenke mangfold på utviklingssiden av teknologien. Dette innebærer at en målsetning om at teknologien og de digitale plattformer skal 1. representere alle likt og 2. skal lese alle mennesker likt. Dette innebærer at teknologene som sitter på utviklingssiden har et ansvar om at eksempelvis ansiktskjennelse som mange enheter i dag benyttes av, skal lese alle typer ansikt uavhengig av farge likt. Det samme gjelder å når det gjelder å representere ulike kjønn og etnisitet på lik linje i applikasjoner og emojier.
En tilnærming som sikrer en bedre representasjon av kjønn, etnisitet og øvrige faktorer vil forhåpentligvis ikke bygge videre oppunder de allerede eksisterende og skjevfordelte forretningsmodellene. Mangfold vil også i stor grad bidra til økt grad av innovasjon da ulike hjerner med forskjellige forutsetninger kan finne nye løsninger på problematikk som et homogent tankesett kanskje hindrer.

5. Utnytt en «krise» til deres fordel

Vi håper at vi slipper en ny pandemi med det første, kan kriser i en eller annen form vil fremtre, og noe som var gjennomgående i de majoriteten av innleggene under techpoint var å benytte krisene til sin fordel. Mange av disse tilpasningene som var nevnt var riktignok en direkte konsekvens av koronapandemien, men også noe man kan ta med seg videre fremover. Dette kan være å gjøre omjusteringer i hvordan man møter kunder, utarbeiding av nye arbeidsreformer, eller endringer av strukturer både eksternt og internt. Det er også viktig å se muligheten i krisen som samfunnssituasjon og benytte denne hvis det er mulig. Gelato klarte dette – med kartlegging av et behov og dermed utvide produktrepertoaret i pandemien. Dette sikret både en økonomisk vekst samtidig som det dekker et behov.

Sebastian Rønningen
Sebastian Rønningen – praksisstudent fra UiA

En liten spådom for reiselivsnæringen i tiden fremover

  • Forutsetningene under de siste to årene i pandemi kan i stor grad bli varige tendenser fremover. At man først og fremst ønsker å utforske eget land og naboland før man tar for seg en mer global tilnærming tror jeg er en varig ringvirkning etter denne pandemien, ikke bare i turistperspektiv, men også for reiselivets aktører og samarbeidsparter. Innenfor dette tror jeg det blir mye mer søkelys på lokal drift i alle ledd av næringskjeden, ettersom det er gjennomførbart uavhengig av reise og øvrig logistikk.
  • Samt et større fokus på å bruke de ressursene vi har rundt oss, i dette inngår det å dempe matsvin, lokal produksjon og økt grad av digitalisering i reiselivet. Ved systematisks implementering av disse prinsippene sett i sammenheng, kan igjen dyrke innovasjon. Denne innovasjonen er sårt trengt i reiselivet for å sørge for en konsistent utvikling.